Søråa 2016 (Eller tre idioter og en laksefisker på tur vol.2)

Siden det er høysesong for fiske og lav klubbaktivitet på huset for tiden, så sender vi en turrapport fra vår årlige laksetur. Dette er en privattur for Invictamedlemmer som kom i orden i fjor, og etter en fantastisk uke i Nord Trøndelag bestemte vi oss for å langtidsleie valdet Raaum i Søråa. Vi fire er Thoralf, Kristoffer, Lars og Erik.

I fjor ankom vi fiskecampen sånn nogen lunde samlet, men i år hadde Erik dratt oppover noen dager før for å delta på Grunneierens 40 års festival. Grunneier Kay er ikke som andre grunneiere, og i stedet for kaffe og kake på samfunnshuset arrangerte han tre dagers festival på Råmoen. Dette var såpass vellykket at Erik fortsatt sliter litt med formen to dager etter at festen var over.

Thoralf og Kristoffer kjørte sammen oppover og Lars tok fly og tog. Dette medførte at gutta i bilen kom opp noen timer før Lars. I god tradisjon hadde Kay disket opp med iskald, hjemmebrygget øl til nyankomne gjester og det ble godt mottatt. Vi satt i campen og snakket litt skit over et par kalde og det ble fort bestemt at vi måtte ha noen drag i elva før Lars kom. Erik skulle hente Lars på Grong Stasjon, så han tok med kamera i stedet for å dra på full Simmsbunad. Vi ruslet ca 100 meter ovenfor campen hvor det ligger en fin høl som vi bare kaller Bjørka med bakgrunn i et stort bjørketre som henger ut over hølen. Det er teknisk utfordrende å fiske her på grunn av strøm, men ved riktig kast får man fint driv på flua langs motsatt bredde hvor laksen gjerne står. Vi lot Kristoffer få æren med å ta årets jomfrukast og mens han la ut flua satt Erik og Thoralf på en benk og kom med mer eller mindre gode tips og råd. Det var fisk som hoppet i hølen, men det ble ikke skikkelig liv før Kristoffer byttet til en liten bottle neck Mickey Finn variant. Etter et par kast tok det skikkelig av nede i vannet. Kristoffer hadde da fisket i ca fem

minutter… Laksen dro av gårde nedover elva så det hylte i snella og det tok kun sekunder før han var langt inne på backingen. «Kom deg opp av vannet og løp for faen!», ropte Erik tre ganger til Kristoffer før Kristoffer kom seg ut av laksebobla si. «Løpe, det er en god ide», tenkte endelig unge Jakobsen og så gikk det i hundre ned mot neste høl. Thoralf og Erik løp etter mens de holdt på å le seg i hjel. Vel nede i neste høl kjørte Kristoffer laksen mesterlig og en flott 6 kilos laks ble hovet av Thoralf. En større pangstart på turen skal man lete lenge etter. Når Thoralf i tillegg landet en liten frokostlaks rett etterpå så kunne det ikke bli bedre.

Erik kjørte til Grong og hentet Lars og det bar rett i elva da de var tilbake. Imidlertid ble det ikke flere fisk på søndags kveld. Folket var slitne etter reise (og tung fest) så det ble ikke så fryktelig sent.

Og rett etter at vi hadde landet laksen til Kristoffer

Mandag 8 august

Etter en god frokost med selvfisket laks spredte vi oss ut på valdet rundt kl 9. Det hadde regnet store deler av natten og elva hadde steget noe så det var gode forhåpninger om å få fisk. Selvfølgelig var det Kristoffer som startet dagen med å ta en 1,5 kilos laks i valdets øverste høl. Erik fulgte opp med to sjøørreter på 0,4 og 1 kg. Begge fiskene var nygåtte med lus på ryggen. I skrivende stund har vi akkurat spist en bedre middag da det ikke ble flere fisk på første økt. Alle har imidlertid vært borti flere fisk og det er nok bare et tidsspørsmål før vi har laks på land igjen. Det regner som bare nøkken og det lover godt for videre fiske.

Og da tar vi opp historien ca tre timer etter forrige setning. Vi spredte oss ut på valdet igjen og gikk ganske fort i gang med vårt kjære høl ved bjørka. Der står det i hvert fall to stykker over 8 kilo og de var oppe og hoppet. Erik var heldig og kroket en på ei «Jan Thomas» flue, men laksen ville ikke bli med opp.

Omtrent samtidig ringte Lars og fortalte at han hadde tatt laks på andre kastet nede i Hjælkdalen. Litt skuffet ruslet Erik nedover elva mot ei høl som heter Beshøla hvor han hadde tatt sjøørretene tidligere på dagen. Elva var betydelig større etter noen timer med regn og Erik hadde egentlig håpet på å få en sjøørret til. Fire kast var det som skulle til og så satt sjøørreten, trodde Erik… Fisken var veldig medgjørlig i ca 20 sekunder før det eksploderte ute i strømmen. En fin laks gikk i været og dro kjapt ut 70-80 meter backing. Den var såpass frisk at Erik måtte ringe Kristoffer og be om hovehjelp. Kristoffer var der i løpet av 10 minutter, og laksen var snill og stod og stanget i strømmen inntil Kristoffer var på plass. Så var det vilt Texas igjen med utras og hopping og Eriks innbitte forsøk på å hindre laksen i å gå ut av hølen. Dette lyktes og vi kunne hove en flott 4,5 kgs laks etter en frisk fight.

Beshøla er oppkalt etter bekken som renner ut i Søråa omtrent midt på valdet vårt, og regnværet hadde i løpet av 15 minutter gjort bekken om til en elv. Søråa ble fort brun og etter en kjapp prat med Ole Inge, svigerfar til Kay, avsluttet vi fisket på nedsiden av Besa, da det etterhvert brune vannet ble beskrevet som «markføre». Ole Inge vet hva han prater om så vi så ingen grunn til å tvile på det. Thoralf og Kristoffer er fortsatt ute og fisker, men grunneieren har akkurat vært innom og levert et fat med gårdens Pale Ale, så vi får se hvor lenge de holder på… Vi skriver mer i morgen.

Tirsdag 9. august

Det ble en stille aften i grillhytta i går med noen rolige øl og en liten cognac. På valdet er det egen hytte med fire køyer, men vi har valgt å sette opp en lavvo slik at vi har litt bedre plass både for folk og materiell. I god Invicta tradisjon har vi selvfølgelig alt for mye utstyr da man aldri vet hva man får bruk for… Elva hadde steget betraktelig i løpet av natten, men sideelva Besa hadde sunket og vannet var igjen klart. Vi pratet litt med kjentfolk og fikk vite at det vil være nygått laks på valdet innen et døgn. Vi har sett mye laks som har vært oppe og slått og alle har vært borti fisk. Både Lars og Erik opplevde å få tygd av fortommen av fisk som hadde betydelig størrelse. Thoralf har også hatt på fisk men før middag var det bare Kristoffer (selvfølgelig…) som hadde klart å lande en fisk. Han tok en nygått kilos sjøørret nede i kulpen under Råfossen.

På menyen i dag stod det Chili con Carne og det var såpass kraftig kost at både Lars og Thoralf måtte innvilge seg en ørliten cowboy etter maten. Kristoffer og Erik skal gå en tur ned i Hjælkdalen og så får vi se hva som skjer der. Håpet er fortsatt å lande en laks før vi tar kvelden.

Det ble ikke noen laks på kveldsøkta. Elva er fortsatt stor og etter fisket stakk vi en tur opp på gården for å ta en dusj. Det går fint an å bade i Besa, men det fristet ikke akkurat i kveld. Vi har fyrt opp i grillhytta og satser på at det blir litt snacks og løsprat utover kvelden. Lars har ennå ikke gitt seg så det kan hende at han ordner så vi ikke blanker på laks i dag. Men det får dere vite i morgen. (Og akkurat da jeg skulle trykke “oppdater” kom Lars inn med en laks som var så liten at den egentlig ikke teller…)

 

 

Onsdag 10. august

I dag startet bukkejakta og Kristoffer byttet ut sin orange Simms caps med en mørk ullue da han trodde jegerne mest sannsynlig ville skyte på han hvis han lyste opp langs elva… Etter en bedre frokost dro vi ut på valdet. Thoralf og Erik gikk til Råhøla øverst på valdet mens Kristoffer og Lars begynte rett bak Campen. Og det var bak Campen det smalt først. Kristoffer dro på laks ved vårt etter hvert så kjære bjørketre. Det ble ny løpetur, men nå hadde kristoffer lært og trengte ikke å piskes. Han kjørte fisken som vi anslo til å være en 5-6 kilo i gode ti minutter før fisken klarte å vikle seg inn i stein og fortommen røk. Det var en smule skadefryd fra Erik og Lars som hadde gjort akkurat det samme dagen før og fått klar melding om å gå på knutekurs av Kristoffer… Knutekurset skal holdes av kursansvarlig Thoralf…

Erik og Thoralf hadde fisket seg ferdig øverst på valdet og dro på Stilla som ligger ovenfor Råum.

Som navnet antyder flyter elva helt stille og blank her. Synet som møtte oss var nesten ikke til å tro. Det spratt laks nær sagt over alt! Thoralf som gikk med flyteline bestemte seg for å prøve tørt og fant frem en Tsjernobyl Ant. Flua ser ut som den er bundet av gamle liggeunderlag og strikk og ingen av oss hadde egentlig troa. Det endret seg raskt… På en fire-fem kast hadde han landet tre flotte sjøørreter mellom 8hg til 1,7 kilo. Deretter en brunørret rundt 8 hg og så en laks på drøye kiloen. Thoralf avsluttet tørrflueseansen med en sjøørret på 2,1 kilo og da han kjørte den var det laksebonanza på Stilla. Det hoppet og spratt laks rundt i hele hølen og vi kunne ikke annet enn å le.

Mens Thoralf tømte Stilla hadde Kristoffer dratt ned til Beshøla som ligger noen hundre meter nedenfor campen vår. Og selvfølgelig dro han på laks. Etter gode 20 minutter tailet Lars laksen på mesterlig vis og Kristoffer viste igjen hvem som er kongen av Søråa. I tillegg dro han en bonussjøørret i Råfossen.

Middagen i dag var Tikka Masala med ris og jordbær med vaniljeyoghurt til dessert. Sultne fiskere hev innpå maten og var raskt klar for en kveldsøkt. Imidlertid så var det veldig stille i elva og vi ga oss relativt tidlig. Unntaket er Lars som fisker tørt på Stilla nå, og sikkert blir der til det blir mørkt. Og hvis det skulle være noen tvil, Erik har blanka big time i dag.

Torsdag 11.august

Det er dag fire og desperasjonen begynner og bre seg i campen. Kristoffer og Thoralf røk sammen i alvorlig slagsmål over den siste baconbiten mens Lars og Erik nesten klarte og drepe hverandre med kniv etter en diskusjon om hvem som hadde drukket opp all kaffen… Neida, bare kødda. Vi har det fortsatt helt supert ved Søråa. Av ting som er verdt å nevne etter at vi postet gårsdagens innlegg er at Lars røyk en fin laks i øverste høl og tok en flott kilos brunørret i Arnes kulp rett nedenfor campen. Kvelden ble tilbragt i grillhytta med gårdsøl, whisky og jugehistorier.

Etter en solid frokost og en tur på butikken dro vi i elva og så mye mer er det ikke å si om det. Med unntak av masse regn skjedde det ikke mye før middag. Erik fikk en liten sjøørret på en Riffling Hitch flue og det var det. Kristoffer har for en gangs skyld ikke kjent fisk og Lars mistet en fin laks rett før middag. Han bannet såpass kraftig at høsten startet sekunder senere…

 

Vi grillet nakkekoteletter til middag og sammen med hjemmelaget rotmos, bernaise og salat ble det et kongemåltid. Etter middag gikk Thoralf opp på Stilla igjen og berget dagen med en 1,5 kgs sjøørret og en liten laks på tørt (liggeunderlag og strikk flua). Lars var borti fisk, men fikk den ikke til å sitte. Kristoffer lovet og ikke komme tilbake før han hadde fått fisk så han ser vi vel ikke mer til i dag… Vi andre stikker en tur i grillbua og fyrer bål og drikker øl.

Og akkurat da jeg hadde skrevet siste setning ringte Kristoffer: «Besa! Stor HOV, Trenger hjelp NÅ!». Alarmen gikk i camp og resten av oss var på plass etter få minutter. Lars hadde fått på vadere og fungerte som hover, mens Thoralf og Erik kom med sine sedvanlige mer eller mindre gode råd. Kristoffer landet storlaksen etter å ha kjørt på den i rundt 25 minutter. Strømmen er sterk i Beshøla og laksen vet å utnytte den. Lars har imidlertid hovet stor fisk før og skuffet fisken opp da den endelig kom inn på grunna. Grisepurka ble veid til 9,1 kilo og siden vi har tatt all laks vi har behov for ble hun behørig utsatt etter alle kunstens regler. Og NÅ skal det smake med en øl!

 

 

 

Fredag 12. august

Det nærmer seg slutten på turen, men vi gir oss ikke helt for det. Lars startet dagen med å varmrøyke en liten laks til oss andre og etter en solid frokost stakk vi rett i elva. Første økt i dag har gått stille for seg med kun noen sjøørreter som ville bli med en tur på land. Erik startet med en kilos SØ ved bjørka som datt av rett før hoving. Thoralf fulgte opp med å miste en laks i Beshøla og Lars glapp to i Hjælkdalen. Kristoffer fikk en liten sjøørret og Erik klarte også å lande to små etter hvert. Thoralf måtte selvfølgelig en tur opp på Stilla med monstertørrflua si, men i dag var det liten aktivitet der og det ble med en brunørret av den lille typen. Oppsummert så har det vært en fin dag så langt selv om laksen ikke har spilt helt på lag. Vi har sett de hoppe i flere av kulpene men opp på land vil de ikke.

Lars stod for dagens middag og vi ble servert Pølser og poteter med nydelig kålstuing og garnityr med kantareller fra elvebredden. Etter middag ble det jammen en cowboystrekk på alle fire, men

Lars klarte ikke å holde seg unna elven og var kjapt på plass igjen. Da resten våknet analyserte vi Thoralfs drøm, han hadde drømt noe så sprekt som at han leverte bilen på service… Konklusjonen vi kom frem til er en jobb for tungpsykiatrien og egner seg ikke på trykk her.

Igjen ble det Kristoffer som reddet dagen med tanke på Laks. Sammen med Lars stakk han ned i Hjælkdalen for å sjekke stemningen. Midt under en diskusjon om knottens for- og bakdeler ved lett ørretfiske måtte Lars opplyse Kristoffer om at «Hei, han tok flua di!» (en liten Sunray Shadow med blå undervinge) Laksen kom en tur opp i friskluft og ble anslått til å være drøyt 4 kilo før den ble satt ut igjen. Lars sendte bilde av Kristoffer og laksen til Erik og da tok det ikke lang tid før det lå ute på Invictasiden med påfølgende «Kontaktannonse»: Tre middels ubrukelige laksefiskere søker en fjerdemann for en ukes laksefiske i Nord Trøndelag. Han vi har med nå fisker oss så jævlig i senk at det er nesten flaut… Dette er selvfølgelig bare tøv siden vi nå har booket valdet til i hvert fall tre av oss har rundet 60+. Da vil det være kjekt å ha med Kristoffer som kan hjelpe til med å få rullatoren ut i elva, skifte voksenbleier og ta seg av de administrative tiltakene som for eksempel minne oss på å ta med stenger, osv. Når det er sagt så kan det ikke stikkes under en stol at Kristoffer er en jævlig god fluefisker. Vi har forsøkt å finne årsaken til at han får mest fisk av oss fire, og har konkludert med at det har bakgrunn i bedre kasteteknikk. Vi fisker med de samme fluene, snøreklasser og stenger, samt at vi deler all informasjon om fisket og elva generelt. Vi har dermed kommet frem til at det er selve fluekastet som er grunnen til uttellingen. Der vi andre gjerne må mende snøret en gang eller to får Kristoffer krystallklart treff og fisker flua fra den lander og helt ut. Det kan jo selvfølgelig også være at gutten har vanvittig fiskelykke…

Ellers så kom Kristoffer akkurat inn (klokken er 22:50), mens Lars og Thoralf fortsatt er ute og fisker. Rapportene sier at både Thoralf og Lars har fått hver sin kilos sjøørret. Men mer om det i morgen (kanskje…). Takk for i dag.

Lørdag 13. august

Vi våknet til vår siste fiskedag i Søråa til øsende regn. Dette hindret oss imidlertid ikke å lage en drøy egg- og baconfrokost med svart kaffe og alt tilbehør. Etter et kort krigsråd gikk Erik bort til Bjørka (som er ca 100 meter fra campen) og startet å fiske over hølen med en liten Sunray Tube. Det tok fire kast og så satt storlaksen. Erik klarte å bremse det første store utraset slik at laksen ikke gikk ut av hølen. Rimelig sikker på at denne satt, kom Erik seg på land og brølte «LAKS!». De andre gutta kom løpende til og Erik følte seg rimelig teit da kroken glapp i samme sekund som han ropte. Det ble med den ene fisken for Erik i dag.

Lars, Thoralf og Kristoffer har i stor grad konsentrert seg om Hjælkdalen i dag. Det var tydelig at det gikk opp et flak med laks for det var stor aktivitet med mye fisk som hoppet i formiddag. Lars har vært borti fire fisk der i løpet av dagen, men har dessverre ikke fått noen på land (ennå). Kristoffer gned det litt ekstra inn da han spurte om Lars bare stakk laksen med vilje slik at det skulle bli litt mer vrient for oss andre… Med unntak av Thoralf som fikk en lite sjøørret i Beshølen var det ingen som fikk fisk før middag. Erik (som har noen skumle planer for neste år) dro på en rekognosering før han var på Coop og handlet middag.

I dag endte vi opp med reinsdyrgryte med ris og selvfølgelig en kald pils. Etter middag følte egentlig både Kristoffer og Erik seg ferdigfisket og Kristoffer tok kun et kjapt drag borte ved Bjørka før han tok oppvasken. Erik tok en cowboystrekk og etterpå dro begge opp på gården for en velfortjent dusj (hver for seg vel og merke!). Thoralf og Lars har ennå ikke tatt en skikkelig laks så de er ute og maskinfisker i håp om å få en julelaks med seg hjem.

Når det er sagt så fortjener historien vår et snev av alvor også. Vi fire som er på tur her nå har opplevd en fantastisk uke og har fått, og ikke minst sett mye laks. Det er imidlertid ikke slik at noen av oss er så naive å tror at alt står bra til med villaksen. Vi har kakket noen lakser som blir med hjem og vi har spist noen til frokost, men de aller fleste fiskene vi har fått har vi satt pent tilbake igjen. Kall oss gjerne naive på dette område, men det har vært vårt ørlille bidrag til å bevare laksestammen litt til. Slik vi ser det er imidlertid ikke sportsfiske etter laks det store problemet. Problemet ligger i Norges nest største industri, oppdrettsnæringen. Det er ingen som skal fortelle oss at det er normalt at en liten sjøørret skal ha hele hodet og ryggen dekket av lakselus. Vi har fått noen av disse denne uken… Vi skal ikke avslutte en fantastisk fin uke med lange politiske angrep mot oppdrettsindustrien, men det er helt klart at noe må gjøres nå. Det tror vi alle som er i stand til å lese en avis skjønner…

Avslutningsvis må vi rette en stor takk til Maren og Kay Haug som har vært så snille og leie oss

valdet denne uken (og for så vidt i ganske lang tid fremover). Som alltid har det vært veldig hyggelig å komme til Raaum og bli tatt godt vare på langs et av de fineste laksevaldene vi vet om. Raaum gård kan kontaktes via nettsiden deres, men vær ops på at valdet er leid ut i lang tid fremover. Allikevel kan nok Kay komme med tips om andre muligheter i området da han også sitter i Namsen Elveierlag.

I morgen blir det ingen oppdatering, da det venter en ti timers biltur tilbake til Drammen og det virkelige liv. Vi burde egentlig vært lei oss for det, men vi har allerede begynt å glede oss til neste år.