Søråa 2018 (Laksefiskere og Lakseidioter på tur igjen)

Prolog

Når jeg sitter og skriver dette i midten av juli er det helt for jævlig varmt ute og fiskesesongen lokalt er mer eller mindre ødelagt av sol. Det ser heller ikke så lyst ut for Søråa, vår kjære lakseelv nord i Trønderlag. Vannføringen nå er 4,3 kubikk og synkende (Vi pisset mer enn det i fjor…) og det ser smådystert ut for fiske. Siden vi langtidsleier så er dette selvfølgelig et scenario vi har diskutert, så det kan hende at årets «lakseblogg» blir litt annerledes. En ting som er sikkert er at det blir mye av det samme våset vi har levert før. Denne turen dreier seg ikke bare om at Thoralf skal vise frem laksen sin (hvis det er lov å si…), men også hvordan vi gjør det på tur med mat og alt det administrative som hører med når åtte menn i sin beste alder drar på fisketur.

Grovplanen i år er å reise oppover grytidlig søndag 29. juli, etablere camp og se på hva som er mulig å få til i denne forbanna varmen. Vi har nytt kjøkkenutstyr så vi skal vise hvordan det går an å overleve uten Grandiosa, Polarbrød og Tubeost og vi skal prøve å bli bedre til å filme når (hvis…) vi tar fisk. Vi har også et nytt vald vi skal rapportere fra og hvis alt går til helvete så selger Coop Høylandet grønn Aass.

Det blir i år som i fjor og året før der daglige “blogg”-innlegg hvor vi deler all galskap som kan skje når åtte relativt fiskeinteresserte herrer drar på tur… Mens dere venter så kan dere jo nyte noen bilder fra tidligere Søråaturer.

Lørdag 28 juli

Dagen før dagen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe i dag, men det begynte å tikke inn meldinger fra våre danske venner om at føret i Søråa begynner å bedre seg med høyere vannstand og nygått fisk. Vi hadde i utgangspunktet en plan om å dra oppover i går med en pit-stop i Lierne for litt ørretfiske men slo det fra oss med bakgrunn i varmen. Det var sågar enkelte som begynte å spekulere i om det var noe vits i å dra… Imidlertid så er ikke værmeldingen så mye å stole på i Nord Trøndelag og akkurat nå sier den at det skal plaske ned i morgen og for oss er ikke det akkurat feil. Selv en som ikke fisker skjønner at det ikke er så enkelt å fiske hvis det ikke er vann.

Siden vannet er varmt så blir nok eventuell laks på land kakket i hodet. C&C ved høy vanntemperatur er ikke å anbefale da fisken opparbeider betydelig mer melkesyre enn i kaldt vann. Dermed blir overlevelsesprosenten lavere med den temperaturen vi har nå ved gjenutsetting. For oss er ikke det noe problem da vi ikke er utpregede C&C fiskere, men samtidig fisker vi ikke for matauk så det å sette tilbake eksempelvis hunfisk gir alltid en god følelse. Når det er sagt så er planen å ha med en fisk eller to hjem, samt at Lars helt sikkert skal røyke noen på stedet (I røykovn – Ikke i Rizla…). Fersk laks en gang om dagen er blitt tradisjon i Søråa og vi håper å fortsette denne tradisjonen i år.

I år er vi faktisk åtte mann som drar oppover. Med bakgrunn i at vi i år har tre vald å fiske på fant vi ut at det var plass til to til. Så for å oppsummere har vi nå Raaum, Romstad og Kjøglumvaldet. Selv om vi er såpass mange så har vi nok plass å fiske på og trenger ikke se så mye til hverandre i løpet av dagen. Åtte mann er også smertegrensen når det gjelder matlaging. Hans Petter har allerede begynt å bekymre seg over om lammecarréen kommer trygt frem… Vi er blitt så mange at det faktisk må en plan til for at fiske skal gå i orden og det har Erik laget. Imidlertid så er Eriks definisjon på en plan «en detaljert liste med ting som ikke kommer til å skje», så hvordan dette går gjenstår og se. I fjor glemte han jo igjen snellebagen og måtte snu ved Høvik…

Det som gjenstår før avmarsj er pakking. For en såpass «komplisert» tur anbefales det å lage seg lister med ting som skal være med og følge denne slavisk. Hvis vi skulle glemme noe så er det mulig å etterfylle på Grong, men der er det Selgers Marked og prisene er deretter.

Søndag 29. juli

Avmarsjen fra Drammen ble i god tradisjon kaos… Thoralf startet med å hente Frank i et 50-årslag og Herr Pedersen valgte å ta nachspielet i Caddyen til Herr Thorstensen. Vi hadde avtalt å møtes kl 04:00  på Shellstasjonen ved Kjellstad, og Erik og Atle ble en smule overrasket da Thoralf vrengte ut av parkeringen da de ankom. Det viste seg selvfølgelig at alle planer røk lukt til Helvete pga regn, mye bagasje, problemer med tarmsystem etc… Alle forklaringer på hvorfor dette gikk i dass er så sinnsyke at det trengs en egen blogg for å forklare…

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom oss imidlertid av gårde etter hvert og kjøreturen oppover gikk greit med et par innlagte pit-stops. Endelig regnet det skikkelig, men da vi ankom Søråa var det ganske lav vannstand. På forhånd hadde både Hans Petter og Kristoffer sutret over lite vann og om det i det hele tatt var noe vits i å dra. De ordene skulle begge to få spise i seg…

Da vi ankom etablerte vi campen med telt og kjøkkenutstyr og kom oss mer eller mindre i orden. Noen rolige brune fra Aass kom også på bordet og vi hadde det strengt tatt ganske koselig. Erik og Lars klargjorde for en tur i Råum Råkk, mens resten av gjengen stakk bort til vårt etter hvert så kjære bjørketre sånn ca 100 meter fra campen. Kristoffer skulle vise Fincken hvordan man fisket hølen, men ingen av dem hadde tatt med stenger. Vårt laksealibi Frank utfordret dermed Kristoffer til å hente ei slaskete femmerstang og det gjorde selvfølgelig unge Jakobsen. Med ei bitte liten seleflue, størrelse 12  på fortommen startet Kristoffer demonstrasjonen. Iført t-skjorte, shorts, hipstersandaler og en splitter ny Patagonia caps startet han demoen. Etter ca ti kast smalt det. Lars og Erik som fortsatt var i campen hørte tydelig hva som var på gang og løp bort til hølen. Synet som møtte oss var episk. «Bambi on ice» må ansees som grasiøst i forhold til hva Jakobsen presterte ute i elva. Oppsummert anbefales ikke sandaler som vadesko. Men for å gjøre en lang historie kort, med god hjelp fra Lars som støttekontakt fikk Kristoffer landet laksen til vill jubel fra resten av gjengen. Vi har det på video og dere vil få se galskapen i «Søråa 2018». Igjen har vi hatt en knallstart på turen og det ble ikke verre av at Laksebaron Kay leverte et iskaldt fat med øl.

Ellers har visstnok Hans Petter fått en kilos laks og Fincken har stukket av gårde for å fiske mer. Kristoffer er ferdig fisket og det er jo egentlig i morgen at turen begynner.

Mandag 30 juli

Vaaaaaarmt! Vi gikk tidlig til sengs i går og sovnet umiddelbart, men allerede 07:00 var det så varmt i teltene at vi rullet oss ut av posen. Det ble en ganske rolig start på dagen med frokost, kaffe og obligatorisk tur på gammeldassen. Thoralf og Frank var nede og desinfiserte det siste utstyret og Lars handlet Coopen tom for øl. Erik stakk en tur i Råmohøla (Bjørka…) med en Tjernobyl Ant på fortommen og laksen kom faktisk opp å luktet på den. Imidlertid så dyttet de bare til flua med nesa før de sank ned i strømmen igjen. På Stilla var det også bare småfisk og rundt kl 13:00 begynte vi å smake på godsakene fra Aass i stedet. Thoralf fisker i skrivende stund Hjelkdalen alene og da kan skumle ting skje (Det gjorde det forøvrig ikke!).

Her er en noen bilder for å kompensere for manglende laks i dag…

Det ble tidlig kveld i dag grunnet varmen og jeg må advare eventuelle lesere om at norsk rettskriving fra her av kan være noe varierende da grunnpromillen begynner å slå inn. Hvis noen lurer så har vi blanket så det gnistrer! Varmt vann har gjort fiske ganske ubrukelig, men vi har en joker i ermet som vi kanskje avslører i morgen… Akkurat nå er det fest!

Og vi fikk besøk av Odd Ringstad og frue!

Tirsdag 31 juli

Hvem faen har skrudd termostaten i været? Vi våknet med en lett hang over til det charterturister kaller strålende vær. Vi kaller det dritt. 30 varmegrader er ikke akkurat godt lakseføre. Men – Vi har kjørt 80 mil så vi må jo prøve. Siden det blir mindre og mindre vann må vi jo utforske mulighetene. Lars og Erik stakk opp på Flakkan, et lite vann hvor Søråa renner ut av. Som alt annet vi driver med måtte vi jo kåle det til her også. Vi hadde leid en båt med motor og motorjævelen ville selvfølgelig ikke starte. Etter mye om og men fant Erik ei kran det stod «Fuel» på. Alt ble mye enklere etter at vi skrudde denne til «On»… Vi fant fort ut at det stod laks i vannet. Med en gang vi fikk båten utpå så hoppet det en fin fem-kilos rett ved oss. Imidlertid så blåste det såpass at det var vanskelig med båtfiske. Løsningen ble å dorge, mest for å finne ut hvor fisken stod. Det ble ikke noe resultat, men Erik hadde tak i to fisk. Begge slapp etter kort tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hans Petter og Ole tok turen til Eida, ei elv ca 15 minutter fra hvor vi bor. Her var vannstanden bedre men det ble bare småfisk. Pr nå er det Fincken som har hatt størst uttelling. Han har hatt tak i fire laks i dag, men dessverre ville ingen være med opp. Allikevel står det respekt av dette da gradestokken har bikket 30 pluss og vannet er i ferd med å bli borte…

Nå er det middagstid og på menyen står det en småfrekk lammecarrè som Hans Petter og Ole står for. Kokkene tilberedte maten i grillhytta og det er ikke feil å si at der ble det varmt som i en bakerovn. De måtte gjentatte ganger ut for å kjøle seg med en kald øl. Maten ble for øvrig helt sjef og som vanlig ble det spist alt for mye.

I skrivende stund er klokken blitt 22:30 og Kristoffer, Fincken, Lars, Ole og Hans Petter er fortsatt ute og fisker. Thoralf kom akkurat inn og det var litt nedslående å høre at Beshølen nå var så grunn at han satte fast flua selv med flyteline. Generelt så fiskes det veldig lett nå med små fluer og #5 stenger. Laksen er var når den står på så lite vann så det blir litt indianerfiske. Om det blir noe mer fisk i kveld/natt får vi oppdatere om i morgen.

Onsdag 01 august

Da var det slutt. Vannet er nesten borte og det lille som er igjen holder 22-23 grader. Vi velger derfor å avslutte fisket for å la den laksen som fortsatt måtte stå her få fred. I slike temperaturer er vannet oksygenfattig og laksen sliter med å komme seg igjen hvis man skulle miste den under kjøring. Catch and Release under slike forhold er direkte uforsvarlig. Det regnet litt i natt, men det er på langt nær nok til å påvirke vannstanden. Værvarselet sier at det skal regne litt til uka, men om det kommer nok til at det blir fiskbart gjenstår og se. Det som er sikkert er at de som er her når det kommer vann får et Bonanzafiske.

Som alltid må vi takke Maren og Kay for at vi får lov å leie her år etter år. Vi har vært klar over at før eller siden så kommer det en dårlig sesong og vi håper inderlig at det blir lenge til vi får et sånt drittvær igjen. Ønsker man sydenstemning så er Granca bare et par timer unna. Syden trenger overhodet ikke å komme til Nord Trøndelag. Når det er sagt så har vi allerede begynt å glede oss til neste år!

 

Her er forresten filmen fra årets tur. Kristoffer som tauer laks i sydenantrekk er verdt å få med seg.