Her følger en rapport fra Søltjørn-komiteens tur 28.06 til 02.07. På tur med Lloyd Arne Nilsen, Hans Olaf Sørumengen og Hans Petter Nyhuus.
Fredag 28.06: Lloyd og undertegnede reiste inn med kveldsbåten til Mårbu i pent vær med vest/sørvestlig liten bris. Det er ikke langt å gå fra Mårbu til Vestre Søltjørn, så en drøy time seinere har jeg alt spottet de første skikkelige plaskevaka her. Etter en liten prat med to gutter som ligger i telt der, monteres stanga. Vi fisker som regel på turen inn, en fin avveksling og pause på vei inn. Fluestanga rigges først, men vak er langt utenfor rekkevidden for fluestanga foreløpig. Rigger også haspel-stanga med flue og dupp. Men innen jeg er ferdig, er vak- festen over, slik er det på fjellet – korte perioder med aktivitet og da må du være klar. Men vi klarer å lure en hver oss ved båthuset før vi hiver på sekkene og tar den siste biten opp til hytta.
Lørdag 29.06: Frokost og en kort sjekk av tilstand på hytta, som ser fin og ryddig ut etter forrige sesong, og vi er klare for ei formiddagsøkt i Østre Søltjørna. Vinden har økt på siden i går, rein vestlig vind, lettskyet. Vi velger den sør/østlige delen av vannet, der bekken kommer ut mellom to fine odder. Erfaringer tilsier at det står bra med fisk her. Det blåser og bølger bra, men det vaker også! Flere fine fisker viser seg snart helt innved land. Men det er ikke lett med tørrflue og fluestang i 7 sekundmeter vind, får uti men ser ikke hvor fluer havner. Lloyd har bedre uttelling på dupp og flue, bedre kontroll og mer effektivt fiske på denne redskapen i vinden. Jeg må også ty til flue og dupp etter hvert. Ett par timer seinere har vi 7 fine fjellørret fra ca 500 til 700 gram.
I solveggen på hytta sitter Hans Olaf når vi kommer tilbake, han har gått inn fra Imingfjell, en tur som for vanlig dødelige tar ca 3 timer. Tres Amigos er samlet, spinnfisker’n, fluefisker’n og flue/dupp fisker’n. Her skal det ikke bli lett å være fjellørret! Men først middag – snart surrer det i panna med fjellørret og rømme – hmmmm.
Det blir ei kveldsøkt på Hans Olaf og meg i det vestre vannet. Vind har løyet en god del, og det er bett! Vi fisker sone 5 ved båthuset og ut på odden på sone 6, sør i vannet. Veldig bra bett på flue og dupp, tross lite vak å se. Men det er stort sett mindre fisk som er i støttet – hvor er den større fisken? Det blir 8-9 fisker på ei lita stund – de fleste får slippe uti igjen. Det går litt tråere for Hans Olaf – utrolig nok, Meps nr. 3 fungerer bare ikke!!!
Søndag 30.06: Naturen kaller, vanligvis en kald opplevelse å lette på trøkket kl. 0540 på morran, men ikke denne gangen! Solen er fremme, blikk stille på vannet og 15 grader. Det vaker! Tørrflueforhold.
Døgnfluespinnere danser opp og ned i morgensolen, de passer på når det er stille. Men det tar ikke lange tiden etter jeg er på plass, før vinden kommer igjen – nå fra sør/øst. Blei en fin morgentur før frokost – no Fish.
Over ei frokostpanne med stekte poteter og flesk blir vi enige om at det må fiskes nå på formiddagen, da det er meldt over 10 sekundmeter nordvest utover dagen. Foreløpig er ikke vinden ille, så vi er litt optimistiske da vi legger i vei etter frokost. Lloyd og Hans Olaf vil prøve Vestre Søltjørna, jeg satser på Østre Søltjørna. Liten bris som du får fra vestre side passer bra for fluefiske på sone 3. Mørke skyer i vest varsler om at noe er i gjære værmessig.
Selvfølgelig tar vinden seg stadig opp på veien bort til sone 3. Det den grå veggen som ligger over Mår er ikke til å ta feil av – regnværet er her snart. Buldringen som for 30 minutter siden høres langt unna ut, er plutselig mye nærmere. Fisken pleier å stå nærme ved bekkeoset, ned på kne og få ut flua mens det ennå er mulig. Fisken tar kun 3 meter fra land på spissen av odden, innen jeg har fått den i hoven setter regnet og vinden inn for fullt.
40 cm og 700g fin fjellørret på busteflue
Etter hvert blir det skikkelig utrivelig, den ene regnskura avløser den andre, kraftig vind og det tordner/lyner ganske heftig. Det virker ikke som noe sjakktrekk å være det høyeste punktet langs vannet med lynavleder i karbon i hånden, her er det bare å pakke sammen. På vei tilbake til hytta ser jeg lynet flerrer ned rett over det vestre vannet. Det smeller bare 3 sekunder seinere. Det var nærme, hvordan gikk det med gutta der nede?
Det som virket som nærme for meg, var nærme for Lloyd og Hans Olaf. Noen få sekunder før det smalt nede i Vestre Søltjørn, måtte Lloyd hive fra seg stanga da han kjente at den ga fra seg elektriske støt. Det lynet og smalt samtidig kunne gutta fortelle etterpå. Men de hadde et bra fiske før været blei for ille. Fisken beit med engang de kom ned og begynte fiske på sone 8, Lloyd tok 2 ganger double på flue og dupp, Hans Olaf fikk også flere fine på spinner og sluk. Resten av søndagen gikk med til vedlikehold og ryddig.
Mandag 01.07: Gradestokken viser bare 5 grader på morran, vinden er fortsatt frisk og på nordvest, men hakket mindre enn i går kveld. Du er prisgitt været når du er på fjellet, vind er noe av det mest slitsomme. Selv mener jeg at 13-14 grader og litt vind er perfekt, da klekker det som regel bra og fisken er aktiv. I dag er det 8-9 sekundmeter, det er kaldere og topplua og vindtetteklær må til. Ingen vits å ta med fluestanga nå.
Vi skal prøve det Østre vannet igjen i dag, de første dagene med fiske viser at fisken er litt større her, rundt 40-42 cm har de fleste vært. Vi bestemmer oss for å fiske rundt vannet, Lloyd og jeg fra en retning, Hans Olaf fra motsatt. Møtes innerst i midten gutter! Vi går forbi hele sone 4 og rett til sone 3. Sone 4 er vanskelig å fiske, dvs vanskelig å bevege seg langs land. Hele sone 4 er bare ei eneste stor steinur, sjelden vi fisker her fra land. Nordvesten står rett inn på sone 3, forferdelig kaldt og utrivelig her, tross lue og alt av klær på. Vi beveger oss ganske kjapt fra sone 3, og søker inn mot sandstranda på sone 2. Her er det faktisk litt bedre, nordvesten får ikke samme taket her inne – vi er litt i le for den verste vinden. Vi møter Hans Olaf innerst, han har fått en på spinner’n på sone 1 – eneste han har kjent.
Rett før sandstranda på sone 2 har Lloyd endelig nærkontakt på fluene, og da sitter dem som regel på de dobbeltkrokede oterfluene. Jeg tar en på andre siden av sandstranda ikke lenge etter. Solen synes for første gang gjennom det grå skydekket denne formiddagen, og noen få døgnfluer er faktisk å se innerst ved bekken som er skille mellom sone 1 og 2. Mister 3 fine fisker på ei lita stund, Lloyd får 2 til. En liten time med bett der vi har litt le fra vinden.
Min første tur til Søltjørna var tilbake i 1981, den gangen sammen med fatter’n og Kristian Helgesen som hadde ansvaret for hytta den gangen. Siden den gang har jeg vel minst 30 turer hit opp, får liksom ikke ro i sjela før han får vært en tur her inne. Flue og dupp har vært en slager her inne siden første gang, har helt klart tatt mest fisk på det. Lloyd lært meg å bruke større fluer, noe som er meget effektivt. Gjerne klassiske dobbeltkrokende fluer i størrelse 8 og 10. Oterfluer som det også kalles. Mallard and Claret er en klar favoritt, men også klassiske mønstre som Olsen, Zulu, Pålsbu og diverse farger med Jungelcook bør du ha i flueboksen. Lloyd sverger også til Heggeli veit jeg. Duppen nederst og fluene oppover, nesten som oterfiske når du får på 3 fluer. Minst 9 fot stang må til, helst 11′.
Nei, vi må jo ut, kan ikke sitte inne i hytta og se på at det blåser ute!! Det blir mye værprat på en slik tur, men som sagt er man veldig utsatt her inn i fjellheimen. Middagspølser i rømme skvulpet godt da vi hold godt tempo ned til det vestre vannet, godt å ha noe kraftig kost å fiske på! Erfaringene fra formiddagsfiske viste at det var best der det var litt le for nordvesten. Sone 7 og 8 i vestre Søltjørna vil da være beste alternativ fant vi ut. Og noen ganger er det deilig å ha rett, for det viste seg å stemme veldig bra.
Det blei ei fin økt for Hans Olaf og meg, 7 fine fisker hver oss blei med opp til hytta igjen. Fikk to 600gr i doublet, litt vanskelig å få begge opp i en liten hov, men det gikk det å. Fikk lura en til på tørrflua i den innerste bukta, her var det akkurat nok le til å kunne fiske med fluestanga. Blei en fin og etter hvert kald kveld.
Epilog: Noe vanskelig vindforhold, men vi registrerte inn 42 stk i fiskeloggen. Fiskeloggen viste 94 fisk totalt for 2018 sesongen, noe som er på det jevne. I toppsesongen 2013 blei det registrert ca 230 fisk. Det blei en kaldt retur til Mårbu på tirsdagen, kun 4-5 grader tross sol og sky-fri himmel. Forbanna kalde nordvesten!!!