Vi Besøkte Bremafoten på Hardangervidda

Tekst og foto: Jan Erik Berg
En fortelling om en fisketur til hjertet av Hardangervidda.

Hardangervidda Bremafoten, lørdag  22/8 – onsdag 26/8

Lørdag 22/8. Jørn Erik kom til meg ved åtte tiden. Han var litt fortvilet fordi hele bilen ristet da han kjørte i over 80 km/t. Han var redd han hadde mistet et avbalanserings lodd, men etter det vi kunne se satt alle på. Det var imidlertid en del størknet søle på felgene, så jeg var ganske sikker på at problemet lå der. Med en liten blomsterpinne som verktøy fikk Jørn Erik skrapet av det meste av sølen. Dette løste problemet og bilen oppførte seg eksemplarisk på resten av turen. Vi dro fra Vinnes klokka 8:10, som planlagt nøyaktig en time etter avreisen i 2007. Vi delte på kjøringen og vi la inn en matpause på Haugastøl. På Trondsbu kjøpte vi fiskekort for ei uke i Eidfjord statsallmenning. Vi gikk fra Tinnhølen klokka 12:45 og denne gangen fulgte vi traktorslepa til Hellehalsen. Det virket som et bedre alternativ enn den våte stien. Vi brukte cirka en time inn dit. Der tok vi vår første planlagte rast og passet samtidig på å drikke en del vann

Det ble noen småpauser på veien innover fordi vi måtte på og av med regnjakkene noen ganger. Det regnet egentlig så lite at det ikke hadde vært nødvendig, men det visste vi jo først etter at bygene var over. Neste ordentlige pause, fra 15:20 til 15:50, tok vi på den lune plassen ved bekken. Der spiste vi mesteparten av matpakka og drakk godt med vann.

Ved Reinsmyrtjerna så vi det røde Hilleberg teltet til Kenneth og kona, men vi fikk ingen kontakt da vi hoiet på dem, så vi gikk videre til Sandhaug. Vi kom til Sandhaug 17:05 og tok resten av nistepakka og godt med vann der også

Klokka 17:20 la vi ut på siste etappe mot Olsenhølen. Truende skyer fra vest kom stadig nærmere, og regnet kom før vi nådde leirplassen. Vi var framme der klokka 18:20, og selv om vi følte oss temmelig sigene etter den lange turen, var begge enige om at det likevel hadde gått ganske greit. Uansett var det en lettelse å få av sekkene. Det virket nesten som vi lettet uten de tunge sekkene. Vi startet umiddelbart med å sette opp gapahuken, slik at sekkene kunne ligge tørt mens vi satte opp teltet, men heldigvis sluttet det å regne før vi begynte med teltet. Jeg var iskald på hendene etter oppsettingen av gapahuk og telt, og jeg måtte ha hjelp av Jørn Erik til å få på meg Gore-Tex hanskene mine, foret klebet seg til fingrene. Jeg fikk ganske raskt igjen varmen slik at resten av utpakningen gikk greit. Termometeret viste 4 ºC.

Søndag 23/8. Vi stod opp klokka 8:30 etter en god natts søvn. Begge hadde ligget ganske komfortabelt i de varme soveposene.

Vi startet dagen på beste vis med egg og bacon til frokost. Vi pakket med oss fiskesaker og mat og gikk nedover mot Bremafotbrua for å fiske der. Jeg hadde med min lille dagstursekk, mens Jørn Erik brukte toppdelen av sekken sin som rumpetaske. Jeg fisket den øverste delen av strekningen, mens Jørn Erik fisket siste delen ned mot den store kulpen. Etter lunsj, som bestod av Real Turmat, avsluttet med kaffe og sjokolade, gikk vi ned til grensen mot Nore og Uvdal statsallmenning for å fiske oss oppover igjen. I en av kulpene ovenfor fikk Jørn Erik en ørret på cirka 600 gram. Den hadde nok allerede stilt seg opp på gyteplassen. Den var full av rogn og ganske tynn i fiskesiden. Hadde vi visst det hadde den fått gå igjen. På denne fiskeøkta beholdt jeg en fisk på cirka 300 gram som jeg fikk på Klinkhamer, to andre lot jeg gå igjen. Jørn Erik fikk flere fine steikefisker, renset veide fiskene 1,7 kilo. Til middag ble det stekt fisk og potetstappe, og som vanlig avsluttet vi måltidet med kaffe og sjokolade. Temperaturen målte vi til 7-8 grader.

Kveldsfisket la vi til utoset fra Laken. Vi regnet med at noen fisker ville sige helt nedpå brekket der mot kvelden. Jørn Erik hadde på vaderne, så han ville vasse ut til oset, mens jeg skulle ta noen kast langs land i Laken. Jeg gadd ikke å bytte fjellstøvlene med vadebukse og sandaler. Før vi skilte lag spurte jeg om Jørn Erik ville låne den store, langskaftede håven min siden det var størst mulighet for at han kunne få stor fisk. Det syntes han var et bra forslag, så vi byttet håver. Det var et litt guffent vær med en del vind, så begge satte på en sort Marabou Wolly Bugger. Etter at jeg hadde fisket litt langs land uten å ha kjent lugging i flua, gikk jeg tilbake for å se hvordan det gikk med Jørn Erik. Like etterpå hoiet han for fast fisk. Det ble noen spennende minutter med en supersterk ørret i enden av snøret, og etter en stund kunne jeg se at Jørn Erik tok fram håven for å avslutte kampen. Et par kjempebrøl, som om Bård og Lars var i aksjon, bekreftet at ørreten lå trygt i håven. Jørn Erik vasset inn til meg slik at vi kunne få tatt bilder og veid dette prakteksemplaret av en fisk.

Etter fotoseansen var vi såpass utladet at vi ble enige om at vi hadde gjort vårt for kvelden. Vi gikk tilbake til leiren, renset og saltet fisken og roet ned. Hele turen var reddet nå, vi hadde fått bevis på at det kunne stå stor fisk i elva, og det var det vi hadde slitt oss inn hit for. Vi krøp ned i soveposene ganske tidlig, og lå litt og småpratet før vi la oss til å sove. Det regnet og blåste mesteparten av natta, men heldigvis holdt det oppe såpass at vi fikk slått lens utpå natta.

Mandag 24/8. Termometeret viste 5 ºC i gapahuken på morgenen. Vi startet igjen dagen med egg og bacon. Vi hadde bestemt oss for å ta en tur til Langebutjerna og pakket mat, klær og fiskesaker i de store sekkene våre. Vi gikk innover klokka 10:50. På toppen syd for Bremafotbrua slo Jørn Erik på mobilen for å prøve å få kontakt med de hjemme. Det tikket inn tekstmeldinger med en gang, så det virket lovende. Det viste seg å være brukbar dekning, først ringte Jørn Erik hjem til Rita, så lånte jeg telefonen og ringte hjem til Inger Lise. Beklageligvis fikk Jørn Erik høre at LSK hadde slått Godset 2 – 1. Ikke bra, men lite å gjøre med. Vi fikk også en oppdatert værmelding hjemmefra. Den bekreftet dessverre det langtidsvarslet vi så før vi dro. Kun på onsdag skulle det bli brukbart vær. De andre dagene skulle det blåse ganske kraftig, mens det var meldt kun enkelte regnbyger. Vi gikk videre til et navnløst vann for å starte fisket der. Jeg hadde sjekket med Thorleif på forhånd, og han mente at han hadde fått fisk der tidligere. Det så også djupt nok ut til å huse fisk da vi sjekket vannet på internett. Det var mye vind i området så vi fisket bare med sluk, men ingen hadde noen napp. Vi tok en liten pause med hver vår Rett i koppen før vi gikk videre mot Langebutjerna.

Det var lengre enn vi hadde ventet, men vi gikk likevel bort dit Holbergselva kommer inn i vannet og startet fisket der. Denne bukta virket svært lovende, så vi ble egentlig overrasket over at ingen kjente fisk.

Vi fisket ikke så lenge før vi søkte ly bak en liten bakkekam for å varme oss Real Turmat til lunsj. Etter lunsj tok vi noen kast i vannet før vi startet på tilbakeveien mot Bremafoten. Like ved det navnløse vannet der vi startet fisket, traff vi på tre karer som bar tungt. De skulle sette garn i vannet og bar på gummibåt, 30 garn og et bord til å sløye fisk på. De bekreftet i hvertfall at det var fisk i vannet. Vi var tilbake ved Olsenhølen klokka 18:30. Vi tok fruktsuppe, kaffe og sjokolade til kveldsmat. Kveldsfisket tok vi igjen i utoset fra Laken. Denne gangen fikk jeg prøve ”hot spotten”, men jeg var ikke borti fisk, verken på Marabou Wolly Bugger eller på en ekstra stor Streaking Caddis bundet av Jørn Erik. Det var en lei motvind som gjorde at jeg fikk problemer med å få flua dit jeg ønsket. Vi fisket fra 20:45 til 22:15.

Tirsdag 25/8. Litt regn og vind på natta. Ustadig vær med en del vind og 6 grader på morgenen. Vi stekte de to siste eggene til frokost og etter frokost brant vi søppel i ly bak haugen. Mesteparten av det vi har med oss brenner og resten plukket vi opp for å ta med hjem igjen. Eksemplarisk rydding av leirplassen til etterfølgelse for andre. Det vi har tatt med oss fullt innover, tar vi med tomt tilbake.

Etter litt leir rutiner fisket vi litt. Jørn Erik vadet over og fisket litt øverst mot Laken. Da fikk han et godt overblikk på hvordan dybdeforholdene var i utoset fra Laken. Jeg holdt meg like ovenfor Olsenhølen. Etter ei ganske kort fiskeøkt tok vi lunsjpause under gapahuken.

Siden vi allerede hadde snakket om å dra tilbake til Gol i morgen, så innvilget vi oss pannekaker med blåbærsyltetøy. Her skulle det spares vekt på hjemturen. Vi avsluttet som vanlig med kaffe og sjokolade.

Selv om været var ustadig, ble vi enige om å ta ei fiskeøkt nede ved Bremafotbrua. Vi følte at det ikke var ideelt fluefiskevær, men der nede ville vindretningen ikke plage oss. Vi var på plass ved to tiden og Jørn Erik fikk fisk nesten med en gang. En sprek ørret tok den gule og grå Superpuppan med brunt hackel i strømmen utenfor svaberget. Jørn Erik håvet den selv slik at jeg fikk tatt noen aksjonsbilder av kjøring og håving. Fisken veide 0,7 kilo

Etter det gikk Jørn Erik litt nedover mot den store kulpen, mens jeg forsøkte litt der vi var. Plutselig fikk jeg øye på et dyr delvis bak en stein på andre siden av elva. Jeg ga tegn til Jørn Erik så han også fikk øye på det. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde sett et reinsdyr, men da dyret kom forbi steinen så vi at det var ei stor elgku. Morsomt og uventet så høyt til fjells. Resolutt vasset elgen uti elva og svømte over der det var djupest. På tørt land igjen ristet den seg kraftig og luntet videre retning Tinnhølen. Dessverre regnet det da dette skjedde så jeg ville ikke ta fram digital kameraet. Det kunne ha blitt noen minneverdige bilder.

Jeg gikk nedover til Jørn Erik for å prøve litt øverst i kulpen, mens han fisket i strykpartiet. Han hadde hatt et tilbud på en brukbar fisk på 600-700 gram på en Streaking Caddis i str. 10, men etter det hadde det vært stille. Jørn Erik lurte på om det kunne stå en storfisk ute i strømmen, småfisken som normalt var aktive der var helt borte. Vi har snakket om dette før, hvis småfisken plutselig blir borte kan det være at de har blitt fortrengt av en langt større fisk. Jørn Erik hadde skiftet til en forholdsvis liten oliven Marabou Wolly Bugger med små kulekjetting øyne. Like etterpå hoiet han for fast fisk. Jørn Erik bare stod å måpte og lurte på hva som skjedde. Det bare dro ut til langt inne på backingen, før fisken motvillig snudde. Jeg tok med meg den store håven og gikk opp for å bistå. Det var nesten umulig å ha kontroll på den sterke fisken, og det var veldig kritisk et par ganger. Fisken var nær ved å kjøre inn i noen store steiner og det kunne vært katastrofalt. Jørn Erik kjørte fisken forholdsvis pent og lot den gå ut igjen da den presset som verst. Normalt kjører han fisk ganske hardt, men jeg ønsket ikke å håve en ørret som fortsatt var råsprek og kampvillig. Vi hadde sett fisken i overflaten nær land et par ganger, og vi var sikre på at den måtte være på rundt to kilo. Med dirrende hender og ”harrahjerte” fikk han likevel bra kontroll på fisken etter hvert, og vi samarbeidet perfekt med å lande fisken. Fisken kom glidende inn delvis på siden helt i overflaten, og jeg følte at håvingen var helt kontrollert, selv om nervene var i helspenn. Vi kunne begge juble over et prakteksemplar av en ørret. Jørn Erik hadde kastet et stykke over strømmen, og fisken hadde tatt flua i det den skjøt fart inn i strømmen.

Vi tok selvsagt en del bilder av den nydelige fisken. Så dro vi tilbake til basecamp for å roe ned etter denne heftige opplevelsen. Like etter at vi var tilbake i leir’n kom det 4 nederlendere bort til oss. De hadde gått fra Mogen og overnattet ei natt i et telt uten bunn. Det hadde vært en kald og våt opplevelse i det dårlige været. De hadde sett taket av hytta på andre siden av elva og trodde den var Sandhaug og ble litt forfjamset da vi fortalte at det ennå var nærmere en time igjen å gå til Sandhaug. De var også bekymret for at de ikke skulle få plass der, men vi beroliget dem med at det ikke var noe problem.

Etter at Jørn Erik hadde renset, filetert og saltet fisken var det på tide med middag. På menyen stod kokt 1,5 kilos ørret og potetmos. Det var et kongemåltid. Utrolig saftig og god fisk, vi manglet kun hvitvinen.

Etter middagen tok vi en strekk i soveposen. Så litt på bildene vi hadde tatt, og noterte litt i den 7. sansen.

Onsdag 26/8. Vi våknet opp til en strålende dag i fjellet. Vi brukte god tid til frokost og til å vurdere hva vi skulle gjøre. Vi var fortsatt litt usikre. Vi tok livet med ro og tok oss også en grundig vask i Olsenhølen. Etter hvert økte vinden såpass mye at vi bestemte oss for å dra ned til Gol. Værmeldingen for de to neste dagene var ganske dyster, og vi anså det som en stor fordel å få gå tilbake til Tinnhølen i fint vær.

Vi smurte to nister for hjemturen, og vi pakket ned sakene våre i ro og mak. Først ved ett tiden var vi klare til å gå fra Olsenhølen. Vi tok første pause ved Sandhaug. Klokka var alt blitt så mye at vi fornuftig nok spiste litt mat allerede der. Neste pause hadde vi ved den lune plassen ved bekken. Igjen tok vi litt mat og godt med drikke. Siste pause tok vi ved Hellehalsen. Der spiste vi siste rest av matpakka og vi hadde også igjen litt sjokolade. Vi fulgte traktorslepa mellom Hellehalsen og Tinnhølen på tilbakeveien, og jammen traff vi på Totningen vi pratet med i 2007 også denne gangen. Både Jørn Erik og jeg syntes det var noe kjent, og da han åpnet kjeften var vi helt sikre. Klokka var 18 så vi bemerket at vi syntes det var seint å være på vei innover, men forklaringen var at han hadde mistet lommeboka. Sannheten var at han hadde glemt den igjen på bordet ved bommen, men heldigvis for han fikk han etter en stund telefon fra kona om at lommeboka lå hos lensmannen i Eidfjord. Han måtte derfor kjøre dit for å hente den, men nå, noen timer forsinket, var han endelig på vei mot Eriksbudalen. Vi pratet vel et kvarters tid med karen, og etter det hadde vi kun en halv times gange igjen til Tinnhølen. Vi var framme der klokka 18:45. I effektiv gangtid hadde vi brukt 4 timer og 23 minutter og gått 18,8 km ifølge GPS’en. Siden Jørn Erik var så lur at han nullstilte trip telleren før han skulle lagre sporloggen, så er jeg ikke 100% sikker på at jeg husker dette riktig, men det er i hvertfall ikke store avviket. Vi ble litt overrasket over at Trondsbu nå var stengt for sesongen. Vi må tydeligvis sjekke om det er åpent der før vi drar en annen gang. Det vil være kjedelig å dra innover uten fiskekort, selv om vi kunne kjøpt det på Sandhaug.

Vi hadde planlagt å legge oss hos Odd på Engene camping de dagene vi skulle være på Gol, men vi var litt usikre på om han allerede hadde stengt for sesongen. Vi forsøkte å ringe Odd på hjemmetelefonen og på mobilen, både fra Haugastøl og fra Geilo, men vi fikk ikke kontakt. Vi handlet litt mat på Geilo og dro til Gol camping i stedet. Det viste seg å være et bra valg. Helt nytt sanitæranlegg, og kafeteria med mulighet for mat og øl. Vi valgte imidlertid å ordne middagen i hytta, en stor ørretfilet fra Hardangervidda og potetmos. Vi måtte nøye oss med en Aass Bayer Uten ved siden av. Klokka var over 20 da vi handlet på Geilo så da var vi for seint ute til å få kjøpt hver vår pils. Det ble sen middag den kvelden, ved 22:30 tiden. Vi hadde heldigvis vært bevisste ved hyttevalget vårt. Vi la oss lengst unna hovedveien, og derfor slapp vi unna mye trailerstøy.