av Roar Hansen
12 år gammel var jeg og fisket i Glitra for første gang. 2 år senere (1946) sammen med min far, fisket jeg i Glitre. Fikk låne båt på Dammen og rodde med blank / rød skje. Fisk fikk vi, men bare abbor. De fastboende rodde med oter og fikk ørret. I August 1947 var jeg på multetur i Glitreområdet. Husker at jeg haiket med lastebilen som kjørte skogsarbeiderene inn mandag morgen. I 1948 og 1949 var det dårlig med skauturer, fotball hver søndag, men da Record snellene kom i 1950 ( nr.1600 = kr.25.- ) ble det slutt med fotball og skauen hver helg.
Etter nesten 4 timers marsj fra Drammen, havnet jeg gjerne i Glitre ut på kvelden. Her var det ei koie (Bordvika 1 og 2 ) hvor det hadde ligget huggere hele uken, men fra lørdag middag til mandag morgen var det aldri noen problemer å overnatte her. Kaffekoppene med «grut» sto på bordet, det hendte til og med at det sto en liten batteriradio fremme. Om vinteren var det alltid tørr oppnørings ved under madrassene i nederste køye. I Bordvika hvor det gjerne var et lite vinddrag til langt på kveld, var det ørret å få på sluk – Åsenskjea 10 gr. i forskjellige nyanser ble mest benyttet.
Tror det var i 1954/1955 det foregikk fløting fra Sandungen og ned i Glitre for siste gang? og nersetterbåtene som også lå i Sandungen, var fine og fiske fra. Det ble slått ut tømmer på mange forskjellige steder rundt vannet (Bordvika, Saglandsvika, ut for Sandungsbekken etc.) Disse ble «såtet» i lenser og dratt med Glitre II over til kjerraten ved demningen, videre med bil til Tronstad Bruk etter at det ble slutt med fløtingen i Glitra. Siste fløting i august 1947? Var her tilfeldig og fisket her etter at vannet ble stengt av. Når bånnluka på demningen ble åpnet, ble det så kraftig vannføring som også tok liv av fisk . I 1947 plukket jeg 2 døde ørreter.
Ellers fisket jeg mye ved kjeratten. Stor abbor samlet seg gjerne ut for lensene, og med ørekyte som agn, ble det noen skikkelige fangster. Abboren i Glitre var mye blankere, smakte også bedre enn tilsvarende i Garsjø. Årsaken var nok vannkvaliteten. Allerede i 1950 årene hadde humusen gjort sitt inntok i Garsjø.
Men tilbake til Glitre som i 1978 ble drikkvann for Drammen
Vannet er 3.8 km2 stort, nedbørsfeltet rundt vannet er 45 km2 – av totalt 430 km2 for Finnemarka.
Allerede mot slutten av 1930-årene seilte Glitre opp som høyaktuell ny vannkilde for Drammen. Den gang vurderte Drammen kommune 3 alternativer.: Å pumpe opp og rense vann fra Drammenselva, å bygge ut Glitre eller Solbergvassdraget i Nedre Eiker hvorav det siste ble valgt og realisert.
Jeg jobbet på Brannmesterkontoret/Vannverket i Drammen 1951 – 1955 og hver lørdag kom oppsynsmennene for vannkildene til Drammen (Solbergvassdraget 1942) Vivelstadvassdraget med Eikdammen/Hvalsdammen /Landfalltjern/ Svarttjern og Myrdammen (ca.1915-1924) Blektjern (1877) og Skapertjern (1899) og leverte måleresultater for vannene. Grafisk oppstilling for de respektive vannene skulle Byingeniøren som også var Brannsjef, ha på sitt bord kl.09.00.
På den tid var det kun i Solbergvassdraget det var lov og fiske.
I Vivelstadvassdraget var det Oskar Gjøslien (kjent skiløper )som bodde på Årkvisla som var vaktmann. I Hvalsdammen/Myreseterbekken var det på den tid bra med ørret. De som forsøkte seg, hadde store problemer med å løpe fra Oskar. Han anmeldte aldri noen, men de som hadde hatt han etter seg, fisket nok ikke mer i hans «domene»
Landfalltjern hvor vaktmann bodde på Landfallhytta med god utsikt over vannet, ble det også tyvfisket – gjerne natterstid. DOFA /Drammens Sportsfiskere fikk imidlertid tillatelse til å fiske stamfisk her, benyttet garn.
Brannvesenet i Drammen hadde «feriehytte» ved vannet og denne fikk de låne under stamfiske. Ellers var det strenge regler som gjaldt for Landfalltjern. Bl.a. ble Drammens Ballklubb som spurte om å få spille bandykamp her, henvist til Myrdammen
Vann fra Røysjø kom på nettet i slutten av 1950 årene og av økonomiske hensyn, valgte Lier Kommune å gå for Garsjø – 1964/1965. På Røysjø ble all bebyggelse revet, noe som sikkert også var ønskelig for Garsjø’s vedkommende. I tillegg til hyttene, var det her 4 gårder med fast bosetting slik at dette hadde blitt dyr affære for Lier. Som hytte-/grunneier fikk vi kr.800.- tap av baderettigheter.
Glitrevannsverket blir etablert
Det ble oftere og oftere vannrestriksjoner i Drammen og i November 1965 ble Den regionale Vannforsyningskomite nedsatt. 4 kommuner etablerer i juni 1971 Glitrevannverket I/S med flg.fordeling.:
13 år senere – 11. November 1978 ble første leveringsdag for fakturert vann, etter at det hadde vært prøvedrift sommer/høst. Det ble også lagt planer for hvordan kapasiteten skulles økes i takt med den stipulerte forbruksveksten. Rotuafeltet, en rad med tjern – før og fremst Sneisene, et par km unna Glitre, skulle overføres til Glitre i tunnel rundt 1990.
Utbyggingen av Glitre
Utbyggingen av Glitre berørte ialt 300 grunneiere og under forberedelsen til skjønnet spratt det fram som troll i eske mange lidenskapelige hyttebyggere blant grunneierene som forventet full erstatning for at de var i ferd med å bli frarøvet fremtidige verdier. Grunneierene ble gjennomskuet, så erstatningsspørsmålet ble ikke så kostbart som først fryktet. Mere opplysninger om dette senere.
Den absolutt største grunneier, var skogeier og kraftprodusent A/S Børresen som eide storparten av nedbørsfeltet. Det ble på et tidlig tidspunkt inngått en minnelig overenskomst med selskapet om erstatninger for avståelse grunn til anleggene, bruk av skogsbilveiene i anleggsperioden, redusert skogsdrift og nedlegging av kraftproduksjonen langs Glitra i Sjåstad. I stedet for å holde skjønn om kraftproduksjonen, ble det inngått en avtale om å overta selskapets kraftverksavdeling, inklusive ansatte, med forpliktelse om å levere 8.3 GWh kraft pr. år = 8.300.000 Kwh d.v.s nok strøm til ca. 330 eneboliger med kun elektrisk oppvarming – ca.25.000KWh/år. Kraften skulle leveres til Trondstad Brug, Sjåstad for en periode av 60 år til en pris a 2 øre pr. KWh – indeksregulert etter konsumprisindeksen med utgangspunkt i september 1969.
2 øre var billig, – i begynnelsen av 1950 årene, var pris på strøm til abb.i Drammen, 6 øre.
I løpet av siste kvartal 1993 ble GV gjeldfritt i den forstand at siste låneavdraget knyttet til etableringsfasen ble betalt.
I løpet av siste kvartal 1993 ble GV gjeldfritt i den forstand at siste låneavdraget knyttet til etableringsfasen ble betalt.
Mesteparten av dette er fra boka ført i penn av Reidar Heieren. Pris på boka er kr.100.- ved henting på GV’s kontor i Kobbervikdalen, alternativt kr.180.- dersom den skal sendes pr. post.
Drammens Sportsfiskere har fått 2 eksemplarer «free of charge».
1 eksemplar til biblioteket på Huset på Sølfastøya, – det andre til Fiskehytta ved Grunnvannet ved Saga