Fremover kommer vi til å publisere noen saker på nett som forteller om hvilke saker vårt vannmiljøutvalg arbeider med i vårt nærmiljø
Vannmiljøutvalget samarbeider med alle arbeidsgrupper i DS-Fiskestell om overvåking og restaurering av vann og vassdrag i Finnemarka. For det sentrale området rundt Glitre og i nord-området, har DS avtale med Statskog og Glitrevannverket. I sørområdet har DS avtale med Drammen kommune om den delen av Finnemarka som forvaltes av Drammen kommune. Arbeidsgruppa for dette området, som ofte kalles Drammens Nordmark eller Drammensmarka, har flere deltakere fra Vannmiljøutvalget.
Vassdraget Goliaten, via Tverråstjern, Toblebekken, Vrangen/Løken og Liseterbekken mellom Løken og Garsjø
Vi gikk fra Garsjø og langs Liseterbekken oppover til Løken. Den nedre del av Liseterbekken produserer bra med småørret da bekken består av mange kulper og mellomstore steiner som gir fine oppholdssteder og overlevelsesmuligheter. Det kan eventuelt tilføres gytegrus noen steder for å øke ørretproduksjonen. Vi har flere ganger tidligere telt yngel på bekken med el-apparat. Bekken har sikker vannføring, samtidig som ørekytene ikke kommer seg oppover bekken for å spise ørretegg og småyngel.
Ved Løken ble vi hentet med båt av Roger Aune som sammen med Robert Sørlie blant annet har ansvar for Løken og Vrangen – og det ble en tur innom Drammens Sportsfiskeres hytte ved Vrangen.
Ved Løken ble vi hentet med båt av Roger Aune som sammen med Robert Sørlie blant annet har ansvar for Løken og Vrangen – og det ble en tur innom Drammens Sportsfiskeres hytte ved Vrangen.
Denne nedre delen av bekken består av store steiner og en del kulper. Dette er gunstig som oppvekstområde for ørreten. Da bekken har ganske stort fall på denne nedre delen, vil ikke ørekytene kunne komme opp i bekken for å spise opp ørretungene. Det kan muligens komme noen ørekyter ovenfra, men det vil være begrenset.
Under gytetida i oktober ble det observert stor gyteørret et stykke oppover i denne delen av bekken. Vi har ikke kartlagt/telt ørretunger her enda, men forholdene tyder så langt på at ørretproduksjonen er begrenset.
pH (surhet) ble i høst målt til 5,3 der Toblebekken kommer ut i Vrangen. Dette er helt på nedre grense for ørretens overlevelse. Særlig ørretungene vil ha store problemer med å overleve her. Ved utløpet av Løken målte vi også en pH på 5,3. pH bør ligge på mellom 6,0 og 7,0, helst nærmere 7,0. Toblebekken og Vrangen må derfor kalkes. Det er sure granittbergarter og flere sure myrer i nedslagsfeltet. Det er derfor ikke overraskende at vannet i området er så surt.
Toblebekken ovenfor det mulige restaureringsområdet består av lange strekninger med en del steiner, kulper og loner. Området kan være bra både som gyte- og oppvekstområde, men vi så ikke en eneste ørret eller ørretunge her. Heller ikke ørekyte. Disse ville eventuelt ha kommet fra Tverråstjern der bekken kommer fra
Ved Toblebekkens utløp (ved gangbroa) ved Tverråstjern kan det være muligheter for å legge ut gytegrus. Dette bør undersøkes nærmere. Tverråstjern hadde en pH på 5,67 høsten 2020 og bør derfor kalkes
Bekken som renner inn i Tverråstjern kommer fra Goliaten der utløpet allerede er restaurert. Se ovenfor. Bekken videre nedover mellom Goliaten og Tverråstjern er det nærmest umulig å restaurere. Bekken er enten for bratt (den øvre delen) eller forsvunnet under torv og store steiner. Den nedre delen av bekken mot Tverråstjern er helt igjengrodd av torv. Det skal godt gjøres hvis en ørret klarer å komme seg fram her. Dessuten finnes det ikke noe som ligner på gytegrus i de få kulpene som er. Restaurering virker umulig å få til.
