En mann står og fisker med sjøvann til knes i lysstrålen fra solen ved Gjerdalstangen. – Familien, jobben og fisking, er livet for meg, sier Roy Ingar Hansen (38).
Tekst og foto; Sigbjørn Larsen
Under solens siste gyldne stråler over land og hav før den går ned bak fjellene i vest et sted, er jakten på sjøørreten godt i gang ved Gjerdalstangen.
I vadeutstyr står det en fiskemann med sjøvann til knes og fisker med flue. Forsiktig beveger han seg videre mens fluestanga håndteres med profesjonell sikkerhet så fluen hviner i luften og senen slås i slake bølger og får flue lander akkurat der han vil ha den. Han kommer ofte hit langs Askerlandet for å jakte på sjøørreten. Nå er han på en av favoritt plassene.
– Jeg fikk et par i stad, men de var så tynne etter gytingen at jeg satte dem ut igjen, sier Hansen.
– Det er ikke matfisk rett etter gytingen, sier han, men han myser litt på journalisten som kommer kavende ut av skogen for å høre hvordan det er med fiskelykken?
– Heldige
– Vi er heldige her i Asker og Drammensfjorden, for vi har så mange fine gytebekker, sier han videre.
– Dermed blir ørretstammen formidabel. Sjøørreten har vi her hele året rundt og den er snart mer vanlig enn annen fisk, sier han. Håven henger klar, fiskevesken likeså, hvis det skulle bli et napp.
Fluene binder han selv. Nå sitter det på en oliven wollybugger, men ørreten lar vente på seg. Jeg ønsker skitt fiske og beveger meg tilbake mot bilen.
– Hvis du vil ha bilder må du komme nå! Roper Hansen.
– Fin steikefisk
– Hoy!?
Jeg forter meg tilbake gjennom småskogen og ut på berget ved fjorden og får se at ørreten spreller i håven, og Hansen smiler over hele fjeset.
– Steikendes fin steikefisk!
En fin sjøørret ligger sprellfersk og fin på land på omkring 800 gram.
– Rekorden på flue er 2,6 kilo, sier han. På sluk har han rekord på 6,5 kilo.
Det blir noen nydelige stemningsbilder av sjøørretfiske ved Gjerdalstangen i kveldslyset før jeg begir meg på hjemvei. For en fin hobby å ha, tenker jeg og så heldige vi er som har så flott natur helt på vår egen dørterskel. Kanskje noe å tenke på som en avveksling for Netflix?
Naturopplevelsen kommer tettere på, spenningen også, og den sitrende følelsen når det napper i stanga. Jeg får vel ønske leserne også skitt fiske da! Sjøørreten venter.
