Fra lyng til vidde med Røbergshagen

Av Jarle Fredagsvik

Invicta Open dukket opp som begrep i 2018. Den gang var det Diaz og Kjell S. Rakkenes som gjestet vårt flotte klubbhus på Sølfast. Året etter dukket Diaz opp, med Simen Prestaasen fra fiskekollektivet Tørt som hovedrett.

Etter to sesongers pause fant vi ut at det var innafor å hente inn én mann som kunne gjøre alt under helgas samling: Inn kom den allsidige blekkspurten Svein Røbergshagen. Han var så ivrig at han faktisk sto og skrapte utenfor lokalene våre en halv time før klubbhuset åpnet (og vi åpnet alt klokka 11 på formiddagen!)

Det fine med Svein er at han møter deg som du er. Om du er 9 eller 75 år møter han deg med nøyaktig den samme verdigheten og respekten. Svein er naturlig nok kunnskapsrik, men i tillegg også generøs, hjelpsom, hyggelig, nysgjerrig og vittig. Dessuten har han klare formeninger om hvordan naturen og fisken vår bør håndteres og beskattes.

Som foredragsholder er han utrolig spennende. Man vet ikke helt hvor man ender opp til slutt, men ferden underveis er en opplevelse i seg selv.

Det første han tok for seg denne dagen (‘den forbaskete’) lyngbladbilla. Vi i Drammens Sportsfiskere har observert den i hopetall som en grøtliknende masse i Finnemarka. Irriterende (+) nok agerte den også som koldtbord for ørreten, selv når vi presenterte både mygg og marginata’s.

– Er den relevant for fluefiskere? spurte jeg Svein en gang i Vak Fluefiskes lokaler i Nydalen. 

– Ja, denne er du absolutt nødt til å forholde deg til i tidligfisket på våren, lød svaret.

Han forklarte oss mer om hvorfor på huset, og viste også fram en enkel og effektiv måte å binde disse små godsakene på. Vips, så var det irritasjons-elementet borte – og nå er det mer at man gleder seg til de neste duellene mot prikkefanten.

DS-maestro Hans Petter Nyhuus klarte ikke dy seg, så han laget deilig stroganoff-gryte man kunne kjøpe for en symbolsk sum i kaféen.

Det var selvsagt lagt opp til fluebinding underveis, og da var det ekstra gledelig at det dukket opp nye generasjoner som viser interesse for fluefisket. Her kunne man binde fluer side om side med Roy Ingard Hansen, Kristoffer Jakobsen og Robert Skoczylas – tre drevne fluefiskere og fluebindere, som gjerne lærer bort noen gode triks til dem som viser interesse.

Deretter ble det loddtrekning fra et sedvanlig bugnende premiebord. Svein hadde tatt med seg noen liner fra Vak, samt hansker til fiske i den kalde årstiden. Han fylte også generøst opp en boks med fluer han hadde bundet selv. Eller skal vi si spikket og lakket, da det også vanket noen ismo-pupa’s til den heldige vinneren.

Hovedpremien var en tsjekkisk bindestikke til en verdi av hele 4 500 kroner. Den gikk til en av de besøkende fra Larviksmarkas Fluefiskerforening. Det er hyggelig at de viser interesse for vår organisasjon og igjen tok turen innom Invicta Open. Hyggelige og kunnskapsrike karer!

Til slutt gjensto bare indrefileten: Sveins foredrag om det tidvis magiske fisket på Hardangervidda. Dette munnet egentlig ut i en svært åpen spørsmål og svar-seanse med publikum, og her var det åpenbart mange med et stort hjerte for fiske nettopp i disse majestetiske delene av landet vårt.

Det gikk jo som det måtte gå: Alle de frammøtte ble sjukt fiskesjuke i midten av mørke november, og selv om Svein selvsagt ikke er opptatt av størrelsen på fisken, så seilte den ene purka etter den andre ut fra presentasjonen hans.

Etter langt om lenge og lengre enn langt, ble dagens andre foredrag avsluttet. Da var Røbergshagen mer enn klar for å binde opp litt flere fluer, så da endte det opp med at vi ble igjen en gjeng som fylte boksen både med sjøørretfluer, lyngbladbiller, stanko-imitasjoner, vårfluer og red tag’s.

Vi lot foldekniven ligge urørt, men med Sveins erfaringer med ismo pupa’en (eller den mer anonyme lillebroren fismo’n), så spørs det om ikke Fluegruppa Invicta må investere i litt balsatre inn mot neste sesong, også.

Det aller viktigste var at Invicta Open igjen viste seg å være en svært fornøyelig stund blant gode kamerater, det absolutte minimum av regi og struktur, og deilig stroganoff-gryte til alle som ønsket.

Og takk for at du er den fine personen du er, Svein!