Naturen på vippepunktet

Kronikk av vannmiljøutvalget i Drammenssportsfiskere. På trykk i DT 15.4

Forurensning, arealtap og klimatiske forandringer med ekstremvær fører til store ødeleggelser av natur og miljø. Tap av naturmangfold er ett av de største problemene menneskeheten står overfor. Hva vil Drammen og de andre kommunene rundt Drammensfjorden bidra med av tiltak for å løse disse globale problemene?

I den nye arealplanen til Drammen kommune planlegges et tap av natur- og friluftsarealer på 2600 måli forbindelse med utbygginger. Dette vil medføre nye store utslipp av klimagasser i forbindelse med bygging av boliger og infrastruktur. Hvem gavner det at barnehager og skoler i Solbergelva for alltid mister sin nærmiljøskog på grunn av utbygging?

Myrer og slåtteenger er naturtyper under press. I 2020 var det planer om å fjerne en svært rik og verdifull myr for å fremme utvidelse av en populær alpinbakke, uten å vite at myrer er en viktig del av vannmiljøet som fungerer som karbonlagre, og svamper ved nedbør, som forebygger jordras og ødeleggelser i boligområder. Heldigvis stanset Statsforvalteren dette prosjektet, men hadde ikke politikerne i Drammen kommune kunnskap til å forstå dette selv?

Økosystembasert forvaltning?

Vi vil nevne to prosjekter i vårt nærområde der myndighetene i sin tid ivret for gjennomføring av to tvilsomme prosjekter:

Planlanlagt dumping av miljøgifter i Dramstadbukta ved Svelvik er et slikt prosjekt (i 2006). Utdyping av Svelvikrenna fra 10 til 12 meters seilingsdyp (2003-2005) er et annet prosjekt. Begge prosjektene ble planlagt uten nødvendig lovpålagt konsekvensutredning for å ivareta økosystemene i fjorden.

Det første prosjektet ble stanset, og heldigvis ble miljøgiftene sanert i godkjent deponi på land. Det andre prosjektet ble uheldigvis gjennomført, og de gamle miljøgiftene i dypere områder ble frigjort.

På grunn av oksygenet som ble tilført gjennom økte mengder friskt saltvann som kom inn «renna» fra ytre fjord, fikk miljøgiften TBT (Trybutyltinn) anledning til å spre seg i fjordens matkretsløp. Dessverre ble resultatet ødelagt matkvalitet på sjøørreten i indre Drammensfjord.

Om vi ikke kan spise fisk fra egen fjord, er vi kommet over et vippepunkt.

Drammensfjorden, en del av Oslofjorden og Nordsjøen

«Nordsjøavtalen er en miljøavtale mellom de åtte Nordsjølandene Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, 

Frankrike og Storbritannia som ble inngått i 1987. Avtalen går ut på å anvende føre-var-prinsippet som rettesnor i arbeidet med å beskytte Nordsjøen. Nordsjøavtalen går inn for gradvis reduserte utslipp av en rekke miljøgifter, blant annet fosfor, nitrogen, dioksin og radioaktivt avfall.

Miljøvernminister Sissel Rønbeck ble historisk da hun klarte å gjennomføre Norsjøavtalen for Norges del. Drammen var en av de fire verste utslippsstedene, og det ble igangsatt et prosjekt for å bøte på dette.

Elva ble renset, elvebreddene ryddet for avfall, og elveparker og stier anlagt i stor stil. Sjøboder og andre kulturminner ble reddet. Kloakkbyen skulle ikke lenger være Drammens identitet.

I dag tror alle at Drammenselva og Lierelva er helt renset. Men faktum er at kun Oslo kommune bygde egne renseanlegg for nitrogen, som særlig kommer fra urinet i kloakken. Ingen av de andre ca. 400 renseanleggene som sokner til Oslofjorden, har siden oppfylt forpliktelsene om å rense nitrogen godt nok. Det er også store nitrogenutslipp fra landbruket som fører til unormalt stor algeoppvekst, noe som i dag kveler livet i havet.

Skremmende nok er sykdomstegnene i hovedsak de samme i dag som i 1980. Igjen ser vi at overgjødsling fra kloakk og landbruk fører til algeoppvekst (lurv). Algevekst tetter og kveler tang, tare og ålegrasenger.  Torskens leveområder og livet i fjorden er i ferd med å bli utryddet.

Staten har derfor vært nødt til iverksette enda en ny miljøplan for å redde Oslofjorden – og Drammensfjorden; «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». 28 kommuner og ordførere rundt Oslofjorden har sluttet opp om tiltaksplanen. Dette er løfterikt!

Kommunene rundt Drammensfjorden vil nå iverksette bygging av nye renseanlegg med bedre rensing, også av nitrogen. Men mye gjenstår, blant annet restaurering og vern av store områder av sjøbunn i Drammensfjorden og i Drammens elvedeltaer.

Ålegrasengene på Svelvikmorenen (gruntvannsområdene på begge sider av Svelvikrenna) må vernes som nasjonalpark. Dette vil ha avgjørende betydning for Oslofjordens framtid.

Naturen i vårt område er kommet faretruende nær kollaps. Er naturen kommet på vippepunktet? Dette er også tittelen på en konferanse som arrangeres på Lier kulturscene 18. og 19. april av Tellus Natur og Miljø, i samarbeid med Drammens Sportsfiskere. Alle som bryr seg om naturen i vårt nærområde er velkommen!