Referat fra Telneset 2018

Squirmy wormies, part deux

Fjoråret ble en syndeflod av bitevillig harr på Squirmy Wormies, så var det var ikke uten forventninger at undertegnede satte seg bak rattet sent, torsdag kveld.

Av rapportene fra Formann Jakobsen å dømme virket det lovende: «Fin temperatur. Medium vannstand. 30 harr i håven nå».

Jeg startet ferden «latterlig sent» i mitt eget hode, men hele turen sto på spill om jeg ikke forpliktet meg til å ta unna en barnebursdag før avreisen mot Telneset. Etter en heftig dag på jobb var det en rimelig kokt Fredagsvik som traff avkjøringen til Telstad går på tredje forsøk klokka 01:11 den kvelden.

Det var ikke annet å gjøre enn å søke ly i armtjufsa til Eigil Jensen og avvente hva øvre del av Glomma hadde å by på den påfølgende dagen.

Etter en myk oppvåkning kunne jeg registrere at Espen Tolpinrud alt hadde vært til stede siden onsdag ettermiddag. Formann Jacobsen var naturlig nok på plass. Lars Atle Dahl, som nå bor ikke mindre enn et par våtfluesvinger unna harreldoradoet. Her var nykommer Kristian Hauan, samt en camperende gjest som adlød navnet «Bjurstrøm».

Dagen etter ankom også TT (Thoralf Thorstensen) og Bent Rygh, og vi var med det komplette. Vi var med andre ord en liten gjeng i Invicta-sammenheng, og ettersom de vante kommandosoldatene fra Nederland, Frankrike og Sverige også glimret ved sitt fravær, var vi ganske så alene ved elvebredden i Harr City.

Dag 1 (altså fredag) gikk for mitt vedkommende ut på nymfing med Jacobsen og rookie Hauan. Nå snur jo både Runar Holm og Kent-Åke Ripskog seg i den virtuelle grava, så jeg skal ikke plage dere med alle detaljene, men det ble i hvert fall tatt mange harr. Ekstremt mange harr om etternavnet ditt var Jacobsen og du har for vane å fiske alle i nærheten utover sidelinja.

Høydepunktet mitt var kanskje da det svenske lemur-berget (som tok oppstilling langs bredden), selv etter at de oppdaget tre nordmenn ute i strømmen oppe ved renseanlegget, alle satt bøyd over sine mobiltelefoner, mens Squirmy Wormies-army heiste opp fisk etter fisk fra elvegrusen.

– Det är en tjekkisk grej, hørte jeg en av dem kommentere fra siden.

Men å legge fra seg tørrfluestanga og heller fiske etter forholdene som rådet; nei, det var det selvsagt ikke snakk om.

Om det var Fluegruppa Invicta som var ute på tur den dagen, eller «Drammen Svømmeklubb», som også ble nevnt, var et godt spørsmål. Kristian tok «The Full Monty», mens også undertegnede og herr Jacobsen tok noen svømmetak. Det gikk ikke bedre enn at mobilen min halvveis tok kvelden. En relativt solid spørrerunde etter bilder fra nevnte tur, gikk også heller dårlig (noe som forklarer det ekstravagante /men også svært kledelige / valget av fremhevet bildet i denne artikkelen. Samtidig må det vel også være et godt tegn når medlemmene hengir seg til fisket i stedet for å dokumentere samlebånds-harr ute i elva?)

Tilbake på basecamp hadde Lars-Atle gått i gang med kjøkkenjobben og etter at boybandet Kristoffer & Kristian hadde tømt dagens siste høl, satte vi oss skrubbsultne ned foran store porsjoner lapskaus. Etterpå satt praten løst og dagens fangster og teknikker ble behørlig diskutert.

Uten at jeg husker hva alle hadde fanget i detalj, tror jeg de aller fleste var fornøyd med dagens aktiviteter. Eigil hadde inntatt elva med fullt nymferigg, og det gikk ikke bedre enn at et ’dobbelt-take’ hadde stukket av med hele fortommen hans. Etter det tror jeg ikke fiskestanga ble brukt noe særlig mer på den turen.

Lørdag var mer ruskete i været enn fredagen. Det var meldt regn utpå ettermiddagen og det blåste opp enda mer. Jeg hadde likevel bestemt meg for å være en ’svensk flinkis’ og selv om Shipman’s Buzzeren ble halvgardert med en selvbundet nymfe under, så hadde jeg i hvert fall bestemt meg for å holde meg unna fullt nymferigg og Squirmy Wormies denne dagen.

Vi dro tidlig til Kvennan Camping, og både Kristoffer og meg hektet oss på noen harr innledningvis. De to jeg fikk var relativt pene. Den ene tok nymfa, mens den andre bet på buzzeren i våtfluesvingen. Kristoffer fikk dem til å ta buzzeren tørt.

Det ble en dag da vi endte opp litt på leting etter fisken. Jeg sto for det meste og denga tørt. Det var kastevind i området, det ble noen grisehaler og om ikke annet ble det god trening i å knyte, skifte fluer og kaste. Noe som for så vidt var greit nok.

Kristian gikk over på nymfing da Kristoffer endelig begynte å finne fisken, mens jeg dro hjemover til basecamp og bestemte meg for å sjekke ut elva i nærheten av Telstad gård i stedet.

Blant de andre maktet mannen som adlød navnet «Bjurstrøm» å ta en ørret på 1,3 kilo på tørt. Det ble ikke det siste vi hørte om den prestasjonen utover kvelden.

Thoralf hadde på karakteristisk vis dratt et lass med fisk, mens Lars Atle nøyde seg med i underkant av 10 (de fleste av dem på tørt, mener jeg å huske). Til tross for at Lars Atle uffet seg fælt over forslaget om ”Fredags-taco” dagene i forveien, ble det et meksikansk festmåltid på kvelden med velfylte tortillas gratinert á la quesadillas på kvelden, lekkert dandert med rømme, guacamole og med kald Aass i neven.

Selv Rendalens nye sjefskokk måtte innrømme at dette smakte godt, og han ga seg heller ikke før tre hvetelefser var fortært. Videre utover kvelden fant vi tid til Thoralfs Rockequiz, og det ble i det hele tatt ganske god stemningen fram til ettdraget, da turens yngste medlemmer fant det for godt å kaste inn håndkleet.

Søndag er som kjent rydde, pakke og utvaskdag på Telneset, men tre av de senest ankomne (undertegnede, TT og Bent Rygh) fant tid til formiddagsstunt i elva også denne dagen.

Vi dro mot en annen camping (og «De hvite steinane») og opplevde relativt heftige Squirmy Wormies-forhold. For egen del var det stor stas å få hjelp og tips av to så rutinerte fluefiskere.

Bent bandt opp nymferigg som om han alle hadde gjort annet, og TT kom med innspill både på nymfevalg og fisketeknikk. Akkurat dette strekket egnet seg godt til «grusing», og med Thoralfs ekstra tunge Squirmy som fikk rigget helt ned til bunnen, begynte det jaggu å bite på en del større harr, også.

Både Bent og Thoralf tauet også inn mange fisk den dagen, og da førstnevnte fant ut at klokka alt hadde blitt halv to, ble vi like godt enige om å avslutte mens regnværet tiltok i styrke. Det tror jeg også var en god idé, ettersom slusene virkelig åpnet seg den neste timen, men det var ikke til å unngå at geipen falt et par hakk, da kona utbrøt:

– Jeg trodde ikke du skulle komme hjem før sent i kveld, jeg.

Heldigvis hadde Guillermo alt rukket å hoppe ut av soveromsvinduet, men samme kan det være. Tankene mine hadde allerede skiftet tema og tenkte på neste års runddans med Squirmy Wormies på Telneset!